tirsdag 27. desember 2011

O jul med din glede

Da har vi hatt 3-4dager med tradisjonell jul her i huset. Dvs. besøk av familie, med alt det innebærer av opp og nedturer. Mat, mat, mat og atter mat, god drikke og mye prat, men lite samtale. Store forventninger og en sterk tomhetsfølelse når gjestene drar. Noen gode lommer innimellom med biltur i styggeværet og kirkebesøk på første juledag. Og fortsatt er det mange dager igjen av jula, med god kavlitetstid og gode samtaler med sønn og gode venner etterhvert ;))
Livet er utrolig skjørt, og satt i perespektiv er vår lille private kamp mer som en liten bris å regne i forhold til f.eks. min kjære kollega og venninnes kamp mot en svært hissig form for kreft, eller i forhold til de menneskene som står midt i stormene, Dagmar og Cato, bokstavelig talt, akkurat nå. Mennesker som mister alt de eier og har. Eller i forhold til de som opplevde marerittet på Utøya og alle de etterlatte som sitter igjen med en stor og altoppslukenede sorg. Likevel, likevel, det hjelper bare litt. Min sorg er min, og min kamp er min, og akkurat nå føles det som at jeg balanserer på en egg, og sjøl om jeg vet at jeg kommer til å komme over, så griper uroen ofte tak, og akkurat der og da føles det som jeg henger i lufta uten å vite om jeg skal lande denne gangen. Eller om jeg kanskje har dyttet X utover eggen. Men så langt har jeg kommet over, og enda klamrer også X seg fast, med en sterk livlinje knytta til meg.
Men nå trekker jeg pusten. Nå vil jeg kvile noen dager før jeg skal legge strategien for mange tøffe dager i 2012, og sikkert også mange fine, med et sterkt ønske om at livet skal kjennes godt og verdig ut for X og for meg også når dette året er over.